PÅ  SPORET! I skrivende stund er det 3 spann fra Skaunakjølen som er ute i sporet på Finnmarksløpet 2012. Øyvind Nordal Næss ligger i øyeblikket i Tana for en litt lenger hvil.  Han kom inn på Tana som nummer 18. Stine B. Nordvik og Marius Moholdt er ute i sporet på vei til Tana.  Alle kjørerene gjør en knalljobb.  Det er ennå mange døgn før de er i mål - så her gjelder det å holde hodet kaldt.          Øyvind og Handsome.(Foto: Elin Vesterhaug) På selveste farsdagen tok jeg atter turen til Lian - denne gangen for å hilse på Øyvind Nordahl Næss (30), samboeren Alette Sandvik, de 3 barna deres og alle hundene. Jeg må innrømme at det var en litt rar følelse å skulle ta bilder av en som jobber som pressefotograf i VG - og som nylig har vunnet Finnmarksløpets fotokonkurranse. (Vinnerbildet kan du se her) Men jeg tenkte som så at det blir det det blir....og det blei det:-) Vi ble møtt i porten av Øyvind og Valmet - sistnevnte en strihåra vorsteher som var utrolig kosete!  Han er kjempesterk og når han ville ha kos, dytta han liksom kroppen sin inntil så du  omtrent faller overende. Iflg. eieren er han i overkant kosete innimellom! For 3 uker siden tok Øyvind NM bronse i barmark 8 spann. -Målet var å ta en medalje- innrømmer Øyvind og er meget godt fornøyd! Jeg spurte om han brukte de samme hundene på barmark som på snø, noe han bekreftet - med noen untak. - Jeg bruker ikke de mest polare hundene, det blir altfor varmt for dem.  I front i Nm gikk Kill Buljo - forøvrig hans aller første løp! Ikke dårlig å bli kronet med en bronsemedalje da! - Bikkjene gikk max av hva dem kunne, så jeg er godt fornøyd med plasseringa.  Hvordan startet din interesse for hundekjøring? - Interessen har alltid vært der, men ikke muligheten.  Da jeg vokste opp i Kirkenes hadde vi en fuglhund, men den første Alaska huskyen (Gjøa)  fikk vi i 2005  da vi bodde i Bærum.   Frost kom i 2006 og jammen ble det ikke en parring, og 6 valper så dagens lys! De beholdt 2 valper selv og hadde 4 alaska huskyer da de flytta til Lian. I 2006 kjørte Øyvind Pasvik Trail, hans første hundeløp.  Frost var med i spannet, de 5 andre hundene lånte han fra andre kjørere. - Den ene hunden jeg hadde med var 12 år, men kom seg fint gjennom løypa. Jeg kom inn som sistemann på løpet, men interessen for å skaffe mitt eget spann var definitivt til stede. Jeg tok kontakt med en god del "store" hundekjørere for å få tak i nok hunder til mitt eget spann. Du bor jo på Lian, og der er det MANGE andre som bor også. Hvordan er forholdene for å trene hundespann her? - For høsttrening er det sinnsykt bra forhold.  Masse grus/tur veier som vi kan kjøre på.  Kjører som oftest på kveldstid, av og til på morgenen for å unngå alle turgåere.  -På vinteren kjører jeg ut hjemmefra , brøyter mye spor - elsker å trene uspora!  Blir ikke de helt lange turene, for skal jeg trene langdistansetrening velger jeg fjellet for å få helheten med terreng, vær og føre. På spørsmål om hvor langt han trener på barmark, er svaret fra 5-30km! Hvilke egenskaper har du som du mener er positivt for deg og hundene dine? - Jeg er en konkurransemann, har alltid vært det.  Er topp motivert foran hvert løp.  Ellers så er jeg av den uredde typen og har jeg bestemt meg så skal jeg klare det jeg har bestemt meg for. Hva er din foreløpige største opplevelse som hundekjører? - Den artigste og største opplevelsen fikk jeg nok under Femundløpet i 2007. Det var et sinnsykt dårlig vær og vi - som alle andre - skulle over Kvennvikshøgda.  Louise gikk i front og vi hadde kjørt forbi mange spann da vi kom opp i uværet. Det lå spann på spann værfast på fjellet, men Louise - som hadde gått den traseen mange,mange ganger før - gikk bare rett forbi spannene som lå der! Det snødde og vinden piska som isbiter i kinna, men ikke søren om jeg skulle stoppe, når Louise bare gikk og gikk.  Et par andre spann hang seg på - og akuratt på det tidspunktet leda jeg jeg Femundsløpet!  Vi kom inn samtidig til sjekkpunktet Femund, med de spannene som hadde hengt seg på fra fjellet. Jeg  lå fortsatt blandt de beste!  ARTIG! (Øyvind kom til slutt på en flott 23.plass) - Den værste opplevelsen jeg har hatt, er nok påkjørselen på Femund i 2008.  Det var så uhyggelig og ekkelt.  Du kan nesten sammenligne det med at en bil kjører på en barnevogn - at vogna flyr avgårde.  Det var det som skjedde med bikkjene.  Bikkjene er - heldigvis  - i dag ok, bortsett fra Nunavut som vi desverre måtte avlive. Hva er løpsplanene dine for kommende sesong? - Gausdal maraton, Femund 600 og Finnmark 500, hvis alt går etter planen!   Langbein. (Foto: Elin Vesterhaug)                                                                  Langbein og Frost er ikke helt enig om hvem som eier elghodet! (Foto: E.Vesterhaug) Se forøvrig Øyvind og Alettes flotte hjemmeside www.lianhusky.com *******************************   Selfangst.                                                                             Utenfor hytta. Legg merke til nærgående isbjørner    Jeg tok en tur til Lian for å besøke Jan Brunner (46) og hans 4-beinte venner i forbindelse med foredraget han skal ha for medlemmene den 11.oktober.   Psykologen  fra Kristiansand har bodd på Svalbard opptil flere ganger.  Første gang var i 1984 og da bodde han der i 3 år.  Det var også der han for første gang kjørte et hundespann, da med Grønlandshunder.  Han flytta etterhvert til Porsangermoen og fikk der bekjentskap med Alaska husky og driver i dag en kennel på Lian med 12 huskyer.    På spørsmål om hvordan han trener - da også med tanke på at det bor mange mennesker på Lian, svarer Jan: -Jeg trener mye tidlig på mårran, da er det minst folk ute.  Det er ikke artig å treffe hester, turgåere med og uten hund når en kommer med et 12-spann.  Jan trener hyppig, ca 5dg pr. uke, og ikke mer enn 20 km pr.tur. Jan kjørte Finnmark 1000 i år og kom i mål til en fin,fin 21.plass.  Når man ser på historikken fra løpet hadde han en av de beste etappetidene gjennom hele løpet.   - Jeg er veldig fornøyd med det.  Jeg hvilte mye på hvert sjekkpunkt for nettopp å kjøre hund mellom dem! Det er artigere å kjøre et spann som har en snittfart på 14km/t enn ett som har 8 km/t.  En vinner ikke et løp ved å velge den taktikken, men en har større sjanse til å få flest mulig hunder gjennom løpet, tror jeg.  Forskjellen på 100 mila og 50 mila, er at man er nødt til å kunne lese hundene bedre på et 100 mils løp.  Komme dem litt i forkjøpet, liksom.  - Jeg snacker hundene konsekvent hver 2. time gjennom et langløp. - Hva er din aller største opplevelse som hundekjører - ,   - Det må utvilsomt være turene vi hadde på Svalbard. Det å komme med et hundespann til en fangsstasjon som ikke har vært besøkt på nærmere 25 år, er veldig spesielt. Jan har egen hytte på Svalbard (I Bolterdalen)  som han og familien reiser til "både titt og ofte".  Der han han hatt nærkontakt med isbjørn - noen av dem LITT for nærgående.  - Bjeff og støy er noe jeg ikke aksepterer i hundegården, men da isbjørnene nærmet seg vel mye, skulle jeg ønske de hadde bjeffa litt. - Tinka, ei av tispene mine, fikk et ublidt møte med en isbjørn. En isbjørn angrep henne en gang, så hun ble flerret opp på innsiden av baklabben.  Men Tinka (bildet)  tok igjen på et senere tidspunkt, og la på sprang etter en isbjørn.  Hun fantes ikke redd - men kom til slutt tilbake til hytta da isbjørnen var på betryggende avstand. Tinka. (Foto: E.Vesterhaug) Jan skal snakke mer om Svalbard, trening av lederhunder, og kombinasjon familie og hundekjøring på medlemsmøtet den 11. november i Melhushallen.  Der er også ikke- medlemmer av klubben hjertlig velkommen til å høre på spennende historier om Svalbard, hundespann, isbjørn og selfangst.  Elin.     Lørdag 3.oktober ble det siste løpet i årets Midt-Norsk barmarkscup arrangert på Midtkilen i Stjørdal kommune. Arild Ove Østmo "åpnet døra" til sin flotte campingplass - og hadde laget en alle tiders løype. Etter enorme nedbørsmenger uker i forkant av løpet, var det en spent Østmo som dagen før løpet kjørte gjennom løypa-og han kunne konstantere at det et par steder var MYE vann.  Ett sted var det rundt 50 cm...! TD Elin Vesterhaug besiktiget løypa før start men takket være oppholds  hadde vannmengden sunket endel, nå var det "bare" rundt 20 cm. 24 ekvipasjer stilte til start.  Humøret var på topp hos både deltakere og publikum.  Alle kom seg vel gjennom løypa og tok "vannpytten" med et smil.  Bortsett fra et par feilkjøringer og en velt i sykkelklassen var det et flott arrangert løp.  Østmo snakket om å utvide løypa til neste år slik at den blir rundt 6 km.  Og med en flotte parkeringsplassen og med de overnattingsmulighetene som er der er det ingen umulighet å tenke på 2-dagers løp! Ballen er herved kasta over til løpskomiteen - som IGJEN hadde gjort en fantastisk jobb! Alltid positive og blide, og Tore Bø som hadde sin "debut" som løpsleder i Egil`s fravær, gjorde en kjempejobb! Vi håper vi får komme tilbake til Midtkilen neste år og håper på et minst like godt oppmøte. Desverre var mitt kamera tomt for batteri men jeg fikk da tatt noen få bilder som jeg legger ut.   Torgrim Volden klar til start.                     Silje, Maren og Torild Jystad før start.  Ingen nerver her i gården. Petter Warnes i svømmebassenget.                                   Terje Hoel, 2.plass i klassen sykkel med 1 hund og vinner av cupen i                                                                                               samme klasse.  Terje var stadig vekk fremme og mottok både gave -                                                                                               og pengepremier på vegne av kjørere som desverre hadde reist                                                                                             hjem.                                                                                           Silje Jystad`s rottweiler er kanskje èn av de få rottweilere som har vært med i barmarksløp?                                                                                                                            Dugnad 22.08-09 I godt vær ble det gjennomført en trivelig dugnad  på klubbens lavo, den skal  bli god å ha under vinterens trening. Den yngste som møtte opp var lille Imre på kun 7 uker, en skal jo tidlig krøkes. Valpene koste seg i det høye gresset og ble godt kjent med  med både to og firbeinte. Det ble lagt ned  en solid plankebunn i lavoen, så nå blir det mye enklere og triveligere å benytte den. Mye arbeid gjenstår enda, så det blir nok flere anledninger til å bidra for dem som ikke hadde anledning til å komme denne gangen. PS! Følg med på Fanen: Aktiviteter. Store. små, unge, eldre, 2 beinte og 4 beinte møtte opp til dugnad. Jervskogen 20/6-09                   Det var kjempefine forhold på Jervskogen i helgen da 2 runde i Midtnorsk Barmarks Cup ble avviklet. Været så lenge ut til å legge en demper på Cupen, men regnet tok heldigvis slutt like før start. Det var Trondheim Trekk og Brukshund Klubb som stod for arrangementet denne gangen og det ble gjennomført på en glimrende måte. Løpstraseen var på 2 km og ble kjørt 2 runder i spannklassene. Denne gangen var det 6 spanns klassen som stod for det meste av spenningen, ettersom denne klassen hadde flest konkurransesugne deltagere. Men det ble til slutt Øyvind Nordahl Næss som sikret seg 1.plassen. Øyvind har hatt for vane å legge beslag på 1.plassen, så det var ikke helt uventet. Øyvind Nordahl Næss før start Maren Jystad 1.plass Junior 4.spann Odd Bjarne Aa 1.plass 4.spann Cilje H. A. Moe 4.plass 4.spann.                  Hundeliv på Midtkil treffet 2009 Maren Jystad koser med hundene før start. Lasse Lundal til venstre og Jon Einar Oddan med sin nye valp fra Anders Bjørnstad. Hundene var i fokus på Midtkil i Sona i helga.  Primus motor for løpskomiteen Egil Østerlie og en delegasjon fra klubben såg sitt snitt til å få seg en trivelig helg med hundekjøring og sosial sammenkomst med andre hundeinteresserte.  Arrangøren av treffet, Arild Ove Østmo, har laget ei flott barmarksløype på ca 1,8 km. Perfekt til å arrangere barmarksløp i, dette kan bli et av løpene i Midt-Norsk Barmarkscup.  Arild Ove Østmo er en forhenværende hundekjører og velrenomert innen fuglehundmiljøet. Han har med sine irsk settere kjørt flere mellomdistanseløp. Østmo har i dag 28 irsk settere i sin kennel vad Sona Camping.  På lørdag var det flere som kjørte hundspann for første gang med både husky og fuglehund i selene. Moro å se stjernene i øynene når de kommer i mål og sier at dette er rå-arti! Vil tru at vi får se flere av disse på Jervskogen til helga. Torgrim Volden med sitt nye unghund spann. Debutanten Fartein Eide klar for start.  ________________________________________________ STHK gratulerer Stine B Nordvik  med et kjempegodt gjennomført løp.  Under: Stine B Nordvik  Førstegangskjører Stine Nordvik fra Smistua Husky stilte til start i dette harde løpet. Hun var litt uheldig i starten, en russer kjørte inn i spannet hennes og det ble full stopp. Med god hjelp av fungsjonærer ble floken løst, men da var hele feltet kjørt forbi.  Når man havner sist i feltet, blir risikoen for smitte betydelig større, og det var akkurat det som kom til å skje. Spannet fikk diare og løpsplanen måtte legges om. Med god pleie, godt humør og mye laks klarte Stine å få spannet frem til første depot, Tenndalen. I Tenndalen ble det en lang hvile og det så lenge mørkt ut for om det var mulig å fortsette. Med god innsats lyktes det å få nok væske i hundene til at det ble mulig å fortsette. Spannet gikk uforskammet godt ut fra Tenndalen, og det var derfor viktig å holde hundene i gang. Strategien var å stoppe etter 1 time for å snacke, og etter de neste 2 timer for å fòre. Planen lyktes og hundene kom inn til Grøvelsjøen i fint driv.  På Grøvelsjøen fikk Stine kjøpt medisin av veterinæren og hundene fikk hvilt i nesten 5 timer. Bjørne, hovedlederen til Stine responderte på medisinen og var klar for det som skulle vise seg å bli ett imponerende race helt inn til Røros. For uten snackestopp, galoperte spannet  så godt som hele veien til Røros. På tross av at mange av hundene fremdeles hadde diare, ble tiden fra Tufsingdal til Røros 3 timer og 40 minutter, som ble den tredje raskeste tiden. Hun slo Robert Sørli som ble nr.2 med 24 minutter på distansen fra Grøvelsjøen til Røros. Også i år hadde Skaunakjølen Trekkhund Klubb med en representant på Amundsen race. Stine kom i mål med 9 hunder, Astro, til venstre i bildet, gikk som leder hele løpet. 21.03.09  Ut på tur aldri sur. På tross av øsende regn, var det mange som tok turen til gapahuken i dag. Store og små var samlet rundt bålet og hadde det riktig trivelig. Det kom flere nye medlemmer denne gangen og det gjorde dagen ekstra fin. Været er det ingen ting å gjøre med, så det er bare å innrette seg etter det. Bildet er knabbet av Kennel Brisen Utredningsarbeidet for langdistanse løp har startet. Løpskomiteen har gitt klarsignal for å starte utredning av mulig langdistanseløp over Reinsfjellet. Svein Eirik Austgarden har tatt initiativ til å starte utredningen. Om alt går som det skal og vi får næringslivet med på prosjektet, kan løpet gå allerede i 2011. For at dette skal bli mulig, må saken legges frem for årsmøte i 2010, og det må da være ett klart flertall for dette. Utredningen tar sikte på å kartlegge utgift og inntektsider, næringslivets innteresse og traseevalg. Formann har ordet! Ja, nå er en lang og kostbar valgkamp over, jeg tenker da selvfølgelig på presidentvalget i junaiten.  Lokalt, har jeg blitt ny formann i Skaunakjølen Trekkhundklubb og budsjettet til valgkampen min var noe mindre, faktisk mindre en jeg bruker på tobakk i året og jeg røyker ikke, så da kan du tenke deg.  Jeg er født og oppvokst i Snillfjord kommune samme år som russera sendte Sputnik ut i verdensrommet og har kjørt hund siden 1979. Kjøringa i starten var med pulk, ski og drag. Treningsturene besto av ” hvordan skille hunder som sloss” og uttallige eksperimenter med treningsdoninger og utstyr. Gøy var det og, men det var noe annet enn dagens kjøring. Skaunakjølen trekkhundklubb har en sentral beliggenhet i Midt-Norge, noe som styrker klubbens utvikling. Mange aktive medlemmer, som sørger for et samhold og miljø. Noe jeg vet er viktig for utviklingen som hundekjører, etter å ha bodd litt usentralt en del år. Livet er stadig i forandring og nå har jeg bosatt meg midt i smørøyet, når det gjelder klubben. Min jobb som leder blir å sørge for å styre skuta dit hvor medlemmene vil, og sørge for at vi klarer å gjennomføre våre mål. Jeg og styret er helt avhengig av både gamle og nye medlemmer for å få dette til, enten de har en eller tjue hunder. Hva er så våre mål? Tja det er noe vi må definere i den nærmeste tid. Det vi kan si med sikkerhet er at størsteparten av nåværende aktive medlemmer har løp som hovedmål og at det definitivt er en trekkhundklubb. Treningsløyper er et must for å utøve sporten vår og løypekomiteen jobber konstant med den saken.  Å finne et fast samlingssted, hvor vi kan ha møter og treffes sosialt er også en hovedsak å jobbe med.  Skal klubben markere seg på hundekjøresportens stjernehimmel, må vi ha med dere, som sitter på kunnskap, vilje og som kan arbeide i team.  Det må penger til for å drive en klubb og vi må jobbe for å finne støttespillere, som kan bidra. Kom med forslag. Til slutt vil jeg takke medlemmene og styret  for den jobben de har gjort til nå og dere skal vite at den ikke er over og ser dere en blå skygge som farer forbi i sporet, så er det ikke Obama i airforce one, men bare klubbens formann. Lykke til med sesongen! John Einar                                                                       Alle kjørerne fra STHK er nå kommet i mål på Drevsjøløpet. 8.spanns klassen. Stine B Nordvik nr.4 Beate Berg nr.7 Petter Warnes nr.13 Åpenklasse Anders Bjørnstad nr.16 Roger Seem nr.17 STHK med 5 deltakere på Drevsjøløpet! Alle kom seg vel ut fra et nokså kaotisk startområde. Alle kjører 100km, løpet er delt inn i to klasser; 8-spann og 14-spann. Beate debuterer som "langdistanse" kjører Femundløpet blir VM-arrangør Da er det avgjort, det blir VM for langdistanse i Sør-Trøndelag. Les mer i Adressa. og Arbeidets rett. Dette vil bidra til at vi kan få økt innteresse for sledehundkjøring i vår region, noe som vi i STHK kommer til å merke. Med betydlig bedre pressedekning og media fra hele verden, kommer nok journalistene i Sør-Trøndelag til å få opp øynene for denne sporten.  ---------------------------------------------------------------------------------- Første Chilener på sledeløp i Norge? Luis Villarroel er etter all sannsynlighet den første Chilener som har kjørt sledeløp i Norge. Luis stilte til start på Rørosløpet i 8 spann klassen og kjørte inn til en fin 7.plass. Den alltid så blide Luis og kona Maria fra Mexico er medlemmer i Skaunakjølen Trekkhund klubb, og er med på det meste som dreier seg om hundekjøring. Luis har allerede bemerket seg som barmarkskjører og han har deltatt i NM. Luis er ofte å treffe i Flåmarka med sitt 7 spann, han har en treningsløype som starter i Klæbu og ender opp i Flåmarka. Les mer: Uke Adressa Maria                                                                       Luis   Pressen har nå registrert at det finnes hundespann på Skaunakjølen. Femund 400 GRATULERER TIL TEAM KVAM MED 3 PLASS PÅ ÅRETS F-400, EN KJEMPEPRESTASJON!!!!! PETTER OG LASSE GRATULERES OGSÅ MED VEL GJENNOMFØRT LØP! Fra Femundløpet 2009 Damene i klubben viser stort engasjemang på Femundløpet. Fra venstre: Elin, Marit, Mildri. Hallingen 2009!!! John Einar kjørte inn til en strålende 8 plass i 160km åpen klasse. Han lå lenge og pustet de 4 første i nakken, men med løpetid i spannet får man uromomenter som er ustyrlige og ødelegger flyten som skal til for å nå helt opp. Vi gratulerer!!! Stine kjørte inn til en strålende 6 plass i 160km 8-spann Avanserte 2 plasser på siste etappen, noe som forteller at hun kjørte med overskudd i hundene. Runde nr. 2 ble vesentlig mye tyngre på grunn av tyngre føre og mye vind. Vi gratulerer!!! John Einar passere etter 10 km på 29 min. Raskeste tid etter 10 km er ikke overraskende fjordårsvinneren Ralph Johannessen på 26 min med kona like bak.   John Einar Oddan startet ut i godt driv kl.01.15 forran hadde han 12 ivrige hunder. Før start i dag virket han tent på å gjenta forrige helgs gode plassering under Gausdal maraton. Med Ralph Johannessen og Inger-Marie Haaland like bak må han nok titte over skulderen i ny og ne. Stine startet ut kl.00.50 Hun er veldig spent på hvordan sporet kommer til å bli utover løpet. Ellers har hun nervene under kontroll. Dro ut i godt driv.  Suverene vinnere. Vi gratulerer Arnt Ola Skjerve med seieren i 8-spann helmaraton , Nina Skramstad med seieren i åpen klassen helmaraton og Stine B Nordvik med seier i 8-spann halmaraton under årets Gausdal Maraton. Farten har vert høy og løpet har vert i utgangspunktet spennende, men det må sies at alle tre har utklassert de andre i sine klasser. Klubbens kjørere under Gausdal maraton: John Einar Oddan kjørte inn til 9 plass i åpen klassen helmaraton. Anders kjørte inn til 35 plass i åpen klasse helmaraton. Jan Brunner kjørte inn til 3 plass i 8-spann helmaraton. Øyvind Nordahl Næss kjørte inn til 8 plass i 8-spann helmaraton. Petter brøt. Stine B Nordvik kjørte inn til 1 plass i 8-spann halvmaraton. Karl Magnus kjørte inn til 7 plass i 8-spann halmaraton.       Nettstedet er tilrettelagt av Sommerschild Webconsult. Siden ble generert i løpet av 0 sekunder. Denne siden er besøkt 6009 ganger siden Januar 2004.